INDIKATIV PLANLEGGING

Fritz Holte


I dette innlegget skal jeg peke på en av de visjonene jeg har for Norden i 2030


Den indikative planleggingen i Frankrike

I første del av 1970-årene hadde den franske regjeringen en plan for hvilke bransjer Frankrike burde satse på i årene framover. Den prøvde ikke å realisere planen ved hjelp av en planøkonomi av den typen en hadde i Sovjetunionen. I stedet gjorde den følgende:

     Den kalte inn representanter for private bedrifter til et møte der den først gjorde rede for planen. Deretter informerte den om at den ville føre en politikk som ville være fordelaktig for de bedriftene som valgte å gjøre følgende: Øke eksisterende virksomhet og/eller opprette ny virksomhet i de bransjene der myndighetene ønsket økning. – Blant annet ville skattepolitikken bli utformet slik at den var gunstig for bedriftene i slike bransjer.

     Denne politikken ble kalt indikerende pallegging. Myndighetene indikerte (pekte på) hva de ønsket at bedriftene skulle gjøre, og brukte lokkemidler for å prøve å få dem til å gjøre dette.  Men det var opp til bedriftene å bestemme hvilke bransjer de skulle satse på.

     Det er lenge siden jeg har beskjeftiget meg med den indikative planleggingen I Frankrike. Dere må derfor ta mine vurderinger av den med et visst forbehold. Så vidt jeg kan bedømme var den imidlertid vellykket hvis vi antar at myndighetenes plan var fornuftig. Et godt stykke på veg fikk nemlig myndighetene den utviklingen de ønsket uten å møte de problemene som tradisjonell planøkonomi skaper. Denne organiseringen av økonomien første også til en bedre utnytting av den kompetansen som fantes utenfor den offentlige sektor. Ikke minst gjaldt dette den kompetansen som fantes i små bedrifter.

     Den indikative planleggingen i Frankrike ble avviklet da markedsliberalismen fikk en dominerende innflytelse på organiseringen av den økonomiske virksomheten.

 
Skisse av et alternativ for Norden i 2030

Jeg skal anta at i 2030 er det blitt langt vanligere å betrakte Norden som én økonomisk enhet enn det er i dag.  Dette kommer blant annet til uttykk ved at representanter for de ulike nordiske landene har laget en plan for en arbeidsdeling mellom disse landene. Arbeidsdelingen innebærer at i en del bransjer der det ikke fins sterke argumenter som trekker i motsatt retning skjer dette: Hvert av landene ”tildeles” noen bransjer som dette landet skal satse på De øvrige landene ikke skal oppmuntre til produksjon i disse bransjene.

    Fot å få en utvikling som langt på vei er i samsvar med planen, brukes indikativ planlegging. Hvert lands myndigheter lager rammevilkår som tilfredsstiller følgende krav: De er gunstige for innenlandske bedrifter i de bransjene som landet er ”tildelt”. Men de er ikke gunstige for bedrifter i de bransjene som andre land er ”tildelt”.

    Nordisk arbeidsdeling vil øke produktiviteten i det nordiske næringslivet. Det kan føres en politikk som gjør at økningen i produktiviteten øker velferden i Norden og/eller de nordiske landenes støtte til u landene.

Fritz Holtes hjemmeside:
http://www.fritzholte.com/